Matti Røssland

Det er deilig når man lar håndlaga musikk være håndlaga musikk, når man lar rock være rock, godpop være godpop, og lar lyriske viser være pur poesi. Matti Røssland har alltid fikset kunsten å snekre melankolske gladlåter i beste New Jersey-tradisjon. Og det på sin egen måte på sin egen dialekt. Tekstene er visuelle, nesten filmatiske, fulle av bilder og ordrikdom. Man kan nesten se sangene hans.

-De liker seg best om natten… Da samler de seg sammen og lager et lurveleven uten like, smiler Matti og forteller om tekstlinjer og melodier som presser seg på og forlanger å bli tatt på alvor. –Noen sanger har dessverre den uvanen å dukke opp når en minst aner det og absolutt ikke trenger mer trøbbel. Noen glade, noen triste og noen bare uten andre å gå til.

Og vi fikk klare meldinger allerede på debutplaten ”Før hanen galer” fra 1989. I strofer, tekstlinjer og anslag fortalte at den unge vestlandspoeten at han var kommet for å bli. Lengtende, ironisk og resignert, slik unge romantikere til alle tider har vært. Albumet fikk varm velkomst av norske kritikere og unggutten fra Husnes med kassegitar og iørefallende melodier var godt stoff i alle norske medier.

Tre år senere kom album nummer to ”Tøffe tider” (1992) og en voksen Matti etablerte seg for alvor i norsk musikkbransje. Overgangen fra ungdom til voksen går som en rød tråd gjennom tekstene. Røttene er tydeligere, tidene er tøffere og livet ikke bare en lek. Musikkpressen var begeistret og entydig i sin dom. NOPA kåret “Søster Cecilie” til årets tekst og Matti til årets tekstforfatter.

-Forhold som går i grus er en velsignet ting å skrive om, sa Matti ved utgivelsen av ”Neon Junkies” i 1996. Arrangementene er skrellet ned, og en naken Matti maler sterke portretter. Tekstene er visuelle, filmatiske, fulle av bilder og ordrikdom. Man kan nesten se sangene hans. Tittelkuttet høstet EDVARD-pris fra TONO/NOPA (Årets musikalske verk) og kritikerne var rause med superlativer og skryt.

Så ble det etter hvert stille rundt Matti. Veldig stille. Lenge. Helt fram til 2003. Så smalt det, sju år hadde gått siden forrige utgivelse, folk snakket igjen om Matti Røssland og ”Lyseblå hagestolar”. Matti var tilbake! Sjarmerende tøff og selvsikker på den ene siden, sårbar og lengselsfull på den andre. ”Vilden sky” (2003) Albumet mottok en serie gode kritikker i norsk musikkpresse. I 2004 kom folkekravet – ”Samleplata” 17 favoritter ispedd 3 helt nye låter. Matti turnerte masse og så ble det stilt……igjen.

12 år tok det denne gang før nye låter så dagens lys. I 2016 fikk vi ”Svanesangen” og “Ein benk rett utfor huset”, som gikk til topps på Radio102s Topp 40 liste. Kjærlighetslåten ”Eg hate deg” ble sluppet i januar 2017.

Som for 14 år siden slippes nå ny SOMMERLÅT. ”Herlig” en feelgood låt med herlig driv og er rett frem rock n roll. Sett på, spill høyt og nyt været!

Og husk at «DET E’ ALLTID SOMRANE VI HUSKE BEST, de med riskrem og kirsebær på…»